Brikken lades opp med penger og registreres på samme måte som en autopassbrikke i Norge. Dette er et krav for de som kjører biler større enn 3,5 tonn og vi er jo godt over det.
Målet denne dagen var en campingplass utenfor byen Oświęcim (tysk:Auschwitz) som Knut hadde Googlet seg fram til da vi var i Praha. Dette var vel egentlig mer en stellplass enn en campingplass. Den var ikke stor, men den flotteste campingplassen vi bodde på i hele ferien med tanke på sanitæranlegg, parseller (der bilen parkeres), rent og ryddig, høy sikkerhet, badeanlegg, restauranter og ikke minst prisen som var svært lav. Skal du til dette området av Polen, så kan vi virkelig anbefale Molo Resort/Camping. Vi spiste en fantastisk middag (det dyreste vi fant på menyen), verdens møreste biff med gåselever og créme brûlée (med vin) for den nette sum av 180 kroner pr.pers. Vi besøkte ikke campingens badeland, da syklisten vår fortsatt hadde noen skrubbsår etter uhellet i Italia, men det var fullt av gjester der og ute på vannet var det mange som tråkket rundt i båter. Det var matbutikk rett rundt hjørnet og stille og rolig atmosfære på kveldene. Om du ønsker gateliv og uteliv, så er ikke dette plassen du skal velge.
Grunnen til at vi valgte å reise hit var at tenåringen hadde ett ønske for denne bobilturen og det var å besøke museet i Auschwitz. Tenåringen skal begynne i niende til høsten og andre verdenskrig står på pensumlisten, så interessen for historie er i ferd med å vekkes.
Selv besøkte jeg leiren første gang for 30 år siden. Den gangen var jo landet fortsatt styrt av kommunistene og landet både så og opplevdes annerledes den gang enn ved dette besøket. En av de tingene som uten tvil og selvfølgelig gjorde størst inntrykk den gangen var besøket i konsentrasjonsleiren. Her hvor vi bor er det ikke noen tradisjon for å dra med "de hvite bussene" ned til Polen, så når vi først hadde muligheten så syntes vi det var fint å gjøre dette sammen.
Allerede kvelden vi kom til campingplassen fikk Knut tips via en bobilside på FB, at museet Auschwitz-Birkenau var stengt på grunn av at paven skulle komme på besøk. Etter litt leting på nettet fant vi ut at det nå i juli arrangeres "World Youth Day " i Krakow og at paven i samme periode vil avlegge offisielt besøk i landet. Dette er et enormt arrangement og de ventet over 1,5 millioner besøkende til museumet disse ukene. Av den grunn så var bygningene i leiren stengt rett og slett fordi man fryktet påkjenningene dette ville ha for selve byggene. Det var laget en "tursti" rundt og gjennom begge leirene, men vi valgte denne gange bare å besøke Auschwitz 1 og bestemte oss for å dra tilbake til våren (påsken?) for å få med oss begge leirene og museene.
Det er en spesiell dempet stemning å gå gjennom leiren. Helt naturlig så dempes alle lyder og man blir preget av det man både ser og leser på de oppsatte plakettene rundt i leiren. Det blir en stille vandring og helt ufattelig å forstå alt det grusomme som virkelig har skjedd på de brosteinene vi vandrer på.
Da jeg besøkte museet for 30 år siden fikk vi bare besøke Auschwitz 1, da Birkenau for første gang i historien var lånt ut til et amerikansk filmselskap som fikk bruke leiren som kulisse for en film. Jeg husker av vi kjørte bort til Birkenau og utenfor var det mange skuespillere og statister kledde i uniformer og fangedrakter. Det gjorde et sterkt inntrykk. Filmen var en såkalt miniserie og het "War and Remembrance " og om du følger lenken og leser litt mer om filmen, så kan du se at de brukte to år på å få tillatelse til å filme i Polen og at det lå noen krav fra myndighetene før godkjenningen forelå. De filmet i leiren fra januar til mai 1986, så de hadde nok akkurat startet da vi besøkte leiren i januar 86.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar