Det er ikke mulig å sykle eller kjøre ut til selve øya, men fra fastlandet så går det gratis shuttle-busser hele dagen. Ute på selve øya er det restauranter, museer, trange smau, suvenirbutikker, museer og om du orker å gå opp alle steintrappene til toppen og betaler deg inn i selve kirken som ligger på toppen, så får du oppleve en fantastisk utsikt.
I fjor overnattet vi på en stellplass i den lille byen som ligger nærmest øya. Denne var helt grei, men i år så hadde Knut via Googlemap funnet en campingplass som het Camping du Mont Saint Michel. Om kun bruker Googlemap så ser det ut som om denne ligger midt i byen og da vi var der i 2015 la vi merke til denne på vei fra stellplassen til selve øya. Knut betalte for tre netter på forskudd og glad og lykkelig stoppet vi på den campingplassen som lå midt i sentrum. Bak disken satt verdens hyggeligste dame. Hun kunne et par norske fraser og ønsket oss hjertelig velkomne. Knut la fornøyd fram sine bookingreferanser, men da kunne damen fortelle at vi nok ikke hadde booket hos dem, men hos en campingplass 10 km utenfor bysentrum.
Vi var ganske så slukøret da vi manøvrerte bilen ut i hovedgaten igjen og startet på turen ut av byen... Allerede før vi kom fram til den forhåndsbestilte plassen hadde vi blitt enig om å snu. Knut tok på seg all skyld og vi ble enig om å glemme de pengene om vi fikk plass på den campingen vi først hadde besøkt. Vi kjørte tilbake til den koselige damen og lurte på om hun hadde en plass til oss, selv om vi ikke hadde bestilt. Damen kunne fortelle at de nok ikke hadde flere ledige plasser til bobiler, men om vi kunne ta til takke med å bo i hagen til en av utleiehyttene deres, så skulle de alltids få plass til oss.
Campingplassen heter Camping aux Pommier og er du i området , så kan vi anbefale denne. Her er det svømmebasseng, fine sanitæranlegg og campingplassen er liten, oversiktlig og ikke minst veldig sentral i forhold til øya. Vi bestilte rundstykker til frokost i resepsjonen, fikk vasket klær og i og med at vi lå i hagen til en utleiehytte, så fikk vi også overbygget terrasse utenfor bilen. Det skulle vi få bruk for da været fortsatt minnet mest om en god norsk vestlandssommer, med fin temperatur og av og til litt varmt når solen tittet frem, men stort sett mørke skyer og utrygt. (-og de pengene vi tapte "tjente" vi inn igjen litt senere i ferien)
Årsaken til at vi reiste tilbake til denne byen også i sommer var et skilt vi så da vi var der i 2015. Byen var i år valgt ut som startby for årets Tour de France . Dette er tredje sommeren vi opplever sykkelrittet på nært hold. Vår erfaring er at man får mest med seg av sirkuset og syklistene om man er i startområdet av dagens ritt.
De gangene vi har sett en målgang, så raser syklistene i mål i 50-70 km/t og borte er de. Er man i startområdet, så kommer man ganske så nær syklistene, er du heldig stopper de også for en prat og en autograf . Syklistene presenteres en og en og det er en spendt men likevel rolig sykling ut av byen. Årets start var kanskje ikke den aller beste med tanke på muligheten for å få nærkontakt med syklistene. Hele startområdet var inne på en parkeringsplass, så det ble trangt og vanskelig å komme fram. Sola tittet heldigvis fram denne dagen og vi klarte å komme oss helt inn til startområdet. Syklistene syklet rolig ut fra parkeringen og gjennom byen og ut til selve øya der de snudde og kjørte samme løypa tilbake før de sykle ut av byen og mot Utah Beach. Vi hadde syklene med oss og da syklistene var ute på øya for å snu, syklet vi ut av byen og fikk et siste glimt av dem før masterbilen slapp opp og lot dem øke farten.
I fjor fulgte vi ganske mange av etappene i TdF, men i år ble det med denne ene etappen. Planene våre var å henge oss på sirkuset når de skulle sykle i alpene i Sveits og Frankrike, men fordelen med dette bobillivet er om at det dukker opp noe annet som frister, så er det fort gjort å endre planene.
Morsomt å lese. Fortsett!!
SvarSlett