Torsdag morgen startet vi bobilen igjen etter frokost og satte kursen mot Sanremo. Knut hadde vurdert dette stedet allerede i påsken dette året, men da kom vi fram til at det ble litt langt å kjøre i påskeferien. Byen hadde vi likevel ikke glemt og Knut hadde via Google og tips fra bobilsidene han følger på Facebook fått nyss om en campingplass som skulle ha plass til bobilen vår helt nede ved sjøen.
Turen fra Oulx og ned til Sanremo gikk på bompengeveier. Veien var stort sett flerfeltsmotorvei hele strekningen, men asfaltdekket og ikke minst "skøytene" mellom broelementer og veibanen gav bilen og oss kontinuerlig dunking stort sett hele veien. Turen gikk rett ned via Torino til Savona og derifra kjørte vi videre på motorvei litt inne i landet til vi tok av til Sanremo. Vi kunne nok ha valgt en smalere vei nede langs kysten, men nå var vi egentlig bare klare for å komme fram og i og med at vi ikke hadde bestilt plass på campingen, så ville vi komme tidligst mulig fram. Knut hadde prøvd å bestille via Internett, men fikk epost tilbake at de kun tok i mot bestillinger for opphold over 14 dager i høysesongen og så lenge skulle jo ikke vi være der.
Campingplassen lå helt i utkanten av byen, det vil si om du kom inn fra Savona-siden. Vi kjørte gjennom hele sentrum og nesten ut av byen igjen før campingplassen dukket opp. Rett ved siden av campingen er det også en stellplass, men 35 grader og høy luftfuktighet så ville vi ikke klart oss uten elektrisitet og aircondition som vi har montert i bilen.
Vi hadde flaks og fikk både plass og en av de beste plassene på campingen.(821 om du ser på kartet under) Høysesongen var like om hjørnet og det var ganske fullt. Som vi hadde drømt om fikk vi en av plassene ytterst og med kun Middelhavet foran oss. Bilen vår er 8,5 meter lang og det var ikke mer enn plass nok til en så stor bil. Om du skal til Sanremo så kan vi anbefale denne campingplassen.
Vi betalte 50€ for et plastkort som vi brukte da vi skulle inn og ut på stranden eller i det flotte saltvannsbassenget inne på området. Det å bruke disse kostet ingenting, men det var kun for å ha en viss kontroll på hvem som benyttet seg av områdene. Det betød jo at det kun var gjestene på campingplassen som benyttet seg av stranden også, så det var lite folk og alltid en ledig solstol. Det var litt vanskelig å komme ut i sjøen for den som ønsket seg en dukkert, da det stort sett var store steiner i sjøkanten, men helt borterst på stranden var det en sandstrand der det hele tiden var barnefamilier og andre som slikket sol fra tidlig på morgenen.
Inne på området var det vaskemaskiner og tørketromler og her brukte vi kortet til å betale med. 5€ for en maskin og det samme for en tørketrommel. Unødvendig å bruke tørketrommel når det er 35 grader og vind tenker du kanskje? Er ikke uenig i det, men da slipper vi å ha sengetøy og klær hengende på tøresnor rundt bilen. Vi var helt avhengig av å ha markisen ute på grunn av den sterke solen og selv Knut som egentlig ikke har noe i mot å "steke flesket" måtte ty til skygge når det var på det varmeste. Greit å kunne sitte i skyggen uten å være omgitt av klestørk.
Det var også en grei restaurant inne på området. Her kunne du også bestille take-away og igjen ville de at du brukte kortet når du skulle betale. Vi brukte ikke mer enn de 50€ som vi hadde som startkonto, men det var ikke noe problem å fylle på i resepsjonen. Vi klarte også å miste vårt kort den første dagen og tok med nye 50€ til resepsjonen for å kjøpe et nytt, men damen i skranken gikk bare inn på dataen, der kunne hun se at vi ikke hadde brukt noe av beløpet på kortet. Hun sperret det gamle kortet og vi fikk et nytt uten å måtte betale nye 50€.
Campingplassen hadde program og underholdning hver dag. Fredag var det beachparty der det var musikk, gratis drikke og frukt til de som ønsket det. Det er likevel en tydelig familiecamping, så noe utagerende festing og musikk utover natten var det ikke. Oppe ved resepsjonen hang ukens program og det var både babydisko, matlagingskurs, volleyballturneringer og mye annet.
Vi hadde som sagt tidligere med oss sykler på turen og i Sanremo har de, som flere andre steder, vært så lure at de har gjort om nedlagte jernbanespor til sykkelveier. Det tok litt tid før vi endelig fant den, men for en opplevelse det var å sykle på denne. Vi syklet inn til sentrum, låste syklene ved den gamle jernbanestasjonen og spaserte opp i gågaten. Der fant vi en liten restaurant i en bakgate og fikk spist pizza, ikke akkurat feriens første, men den først i Italia dette året.
Familiens tenåring og Knut ville også prøve seg på en liten treningsrunde og tok fram landeveissyklene en morgen. Undertegnede meldte seg helt frivillig til å være hjemme for å lese sommerlektyre og se utover Middelhavet og ta hånd om klesvasken.
Etter halvannen time kom de haltende hjem begge to. Tenåringen hadde passert sin far i 50 km/t på en flat strekning, men hadde nok kommet inn i hjulet på farens sykkel, noe som medførte sprukket sykkehjelm, ødelagt sykkeltøy, skrubbsår fra topp til tå og en brukket eike på fordekket til far. De hadde klart å sykle hjem, men resten av oppholdet vårt i Sanremo ble litt preget av at tenåringen var full av væskende skrubbsår og av den grunn ikke kunne bade. Heldigvis hadde vi aircondition og TV inne i bobilen, så gutten led ingen nød, men noen større turer til området rundt byen ble det ikke denne gangen. Vi hadde snakket om å ta toget til Monaco en dag, men når det var vondt å bevege seg,så ble Monaco satt på listen over ting vi har til gode.
Fem minutter unna campingplassen lå en ganske så grei Carrefourbutikk der vi handlet inne ferskt brød til frokost og alt annet vi trengte for å slukke tørsten og sulten.
Om du lurer på hvor vi kjørte så finnes den på REISERUTE3
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar