Dag 34-37, Polen, Gdansk, Sopot og hjemreise

Den siste uken hadde tenåringen bak i bilen begynt å spørre om når vi skulle reise hjem. Ferien vår gikk tydelig mot slutten. Vi hadde enda to uker igjen av den tiden vi hadde satt av til bobiltur denne sommeren, men vi bestemte oss for å avslutte mens leken var god og stemningen fortsatt fin. Knut fant igjen fram sin gode venn Google og sjekket mulige reiseruter hjem til Norge. Et alternativ var via Tyskland og ferge til Sverige eller Norge. Et annet var at vi tok den vanlige veien hjem via Tyskland, Danmark og ferge fra Hirtshals til Langesund. Vi bestemte oss for å prøve fergene fra Polen til Sverige og endte opp med å bestille via Stena-Line fra Gdynia og til Karlskrona. Båten skulle gå søndag kveld kl.21, så fram til det skulle vi være to dager i Gdansk/Sopot.

Kjøreturen gjennom Polen fra Molo Camping og opp til Gdansk gikk på vekslende veier. Vi valgte den "retteste" linjen nordover og skulle dermed kjøre på bomvei og  motorvei store deler av turen, noe som for oss tilsa at det ville være god veistandard og ikke minst raskeste vei fra A til B.
De første 200 km var det mye trafikk og ikke minst utrolig mange lyskryss. I stedet for å bygge påkjøringsramper og underganger, så har man rett og slett valgt å lage fotgjengerfelt og lyskryss for å få folk og kryssende trafikk over motorveien. Dette førte til at vi egentlig opplevde vår første bilkø og saktegående trafikk på hele årets biltur. Slik var det mer eller mindre helt til vi kom til Jasna Gora.

Denne byen besøkte jeg faktisk også for 30 år siden. Jeg vet ikke helt grunnen til at vi stoppet i denne byen, men byen er et svært viktig sted for katolikker i Polen. Byen har et stort kloster og i dette klosteret finnes Polens aller helligste bilde av jomfru Maria, nemlig den sorte madonna. Bildet og klosteret har en spennende historie og ikke minst så ble hun også et viktig symbol i årene rundt kommunismens fall på 80-tallet.
Bildet sies å ha helbredende virkning og det kommer tusenvis av pilgrimer til kirken for å se bildet av den sorte madonna hvert år.
Da vi var der for 30 år siden, så havnet vi plutselig svært nær bildet. Vi var ganske mange ungdommer på tur, men en liten gjeng av oss ble av en eller annen uforståelig grunn loset av en av munkene inn bak alterringen og satt rett nedenfor bildet da det ble vist fram for menigheten. På veggene i kirken hang det krykker og bønnekranser. Et minne som er tatt med i livet videre.

Vi stoppet ikke i Jasna Gora, men etter denne byen så kom vi endelig inn på en ny vei sponset av EU (det står store plakater langs veien) og nå pep det i bombrikken vår titt og ofte. De neste 350 kilometerne var på gode veier, uten fotgjengeroverganger og lyskryss. Det ble en lang dag i bilen og etter drøye 8,5 timer i bilen ankom vi Sopot og campingplassen. Denne hadde vi også googlet oss fram til. Vi har i sommer hatt stor glede av at via vårt abonnement i Telenor har hatt fri databruk på telefonen. Mens Knut kjørte brukte jeg nettet og fant fram til en campingplass som hadde fått greie vurderinger av tidligere besøkende.

Campingplassen var ikke stor og hadde få plasser for biler/telt men desto flere uteleiehytter. Sanitæranlegget var helt nytt og ved inngangen lå to nye kafe/restauranthus som serverte billig og god mat både til frokost og middag. Vi spiste middag der første kvelden og frokost både lørdag og søndag og det kan virkelig anbefales.
5 minutter unna ligger togstasjonen Sopot Kamienny Potok og der gikk det tog til Gdansk hvert 10-15 minutt. Togturen kostet 15 sloty (ca 30 kroner) for oss tre inn til Gdansk og det må jo sies å være en grei kollektivpris.
I Gdansk fant vi fram til gamlebyen og vandret gatelangs, jeg fikk brukt litt penger på shopping før vi spiste middag nede ved havnen og Zuraw kranen, før vi tok toget tilbake til Sopot.
Like i nærheten lå et stort badeland og fra campingplassen var man 1 minutt unna å komme inn på en fantastisk sykkelvei som gikk gjennom byen og nede langs stranden.
Vi syklet ned til trebryggen som byen Sopot er så kjent for og spiste en deilig middag på en liten restaurant et steinkast bak hovedgata og "torget" nede i byen. Vi var i Sopot lørdag kveld og da var det tusenvis av turister (svært mange norske) og polakker som vandret rundt og ikke minst så på alt det som man kunne kjøpe av "lokale" produkter i små salgsboder. Det var et yrende folkeliv og litt sydenstemning i gatene.

Søndag formiddag sjekket vi ut av campingplassen og dro ut av byen og mot flyplassen i Gdansk. På veien inn til byen hadde vi lagt merke til flere kjøpesentre der det ville være lett for oss å parkere 8,5 meter med bil og samtidig fått handlet litt før vi skulle hjem. Vi fikk brukt litt penger, fylt opp bilen med enda mer (takk og lov for god lagringsplass) og slått i hjel noen timer. Min erfaring er at den dagen man skal reise hjem så blir det til at man egentlig bare går og venter på at klokka skal gå, man får liksom ikke gjort så mye mer enn å vente. I firetiden kjørte vi derfor opp til Gdynia og gjorde noe vi aldri har gjort så langt som bobileiere. Vi parkerte rett og slett på en parkeringsplass, tok fram solstolene og satt oss ute i solen, mens tenåringen igjen brukte tiden på TV og Internett inne i bilen.

Det var ikke de helt store bilkøene på fergekaien eller så er de flinkere til å få bilene raskt om bord (sammenlignet med kaien i Langesund). Vi hadde bestilt middagsbuffet og igjen så må jeg si at dette var en av de bedre, sammenlignet med det vi har fått på andre fergeturer vi har hatt til Sverige eller Danmark.
Vi hadde bestilt en firemannslugar og selv om tenåringen påstod at han ikke hadde sovet så mye under seilasen, så syntes vi voksne at det var en fin måte å komme seg helt til Sverige på. Vi la til kai klokken 09 og parkerte hjemme i gården klokken 18.30.

37 dager  og ca 6600 kilometer var unnagjort og om vi ikke er klar for noen bobiltur de første ukene, så er både påskeferien og neste sommer allerede under planlegging.

Jeg må huske å ta med mer enn 6 bøker (derfor ble det bloggskriving den siste uken) og vi satser på at Telenor opprettholder muligheten til å bruke abonnementet på samme måte som hjemme med tanke på samtaler, sms, mms og ikke minst bruk av Internett.

Om du går inn på høyre side av bloggen, så finner du noen etiketter. Om du ønsker så se reiseruten vår,så trykker du på REISERUTE1-3 og da vil du finne lenker til de tre første kartene. Her finner du reiserute4 som viser turen vår fra Italia og til Polen og den siste, reiserute5 som viser turen vår gjennom Sverige den siste dagen.

Takk for turen !

 

Dag 33-35, Tsjekkia-Polen, Auschwitz

Onsdag morgen var vi klar for en ny kjøretur og vi satte kursen mot Polen. I Polen er det også et par veier med som krever bompenger og vi stoppet på en bensinstasjon like over grensen for å kjøpe bombrikke.
Brikken lades opp med penger og registreres på samme måte som en  autopassbrikke i Norge. Dette er et krav for de som kjører biler større enn 3,5 tonn og vi er jo godt over det.

Målet denne dagen var en campingplass utenfor byen Oświęcim (tysk:Auschwitz) som Knut hadde Googlet seg fram til da vi var i Praha. Dette var vel egentlig mer en stellplass enn en campingplass. Den var ikke stor, men den flotteste campingplassen vi bodde på i hele ferien med tanke på sanitæranlegg, parseller (der bilen parkeres), rent og ryddig, høy sikkerhet, badeanlegg, restauranter og ikke minst prisen som var svært lav. Skal du til dette området av Polen, så kan vi virkelig anbefale Molo Resort/Camping. Vi spiste en fantastisk middag (det dyreste vi fant på menyen), verdens møreste biff med gåselever og  créme brûlée (med vin) for den nette sum av 180 kroner pr.pers. Vi besøkte ikke campingens badeland, da syklisten vår fortsatt hadde noen skrubbsår etter uhellet i Italia, men det var fullt av gjester der og ute på vannet var det mange som tråkket rundt i båter. Det var matbutikk rett rundt hjørnet og stille og rolig atmosfære på kveldene. Om du ønsker gateliv og uteliv, så er ikke dette plassen du skal velge.

Grunnen til at vi valgte å reise hit var at tenåringen hadde ett ønske for denne bobilturen og det var å besøke museet i Auschwitz. Tenåringen skal begynne i niende til høsten og andre verdenskrig står på pensumlisten, så interessen for historie er i ferd med å vekkes.
Selv besøkte jeg leiren første gang for 30 år siden. Den gangen var jo landet fortsatt styrt av kommunistene og landet både så og opplevdes annerledes den gang enn ved dette besøket. En av de tingene som uten tvil og selvfølgelig gjorde størst inntrykk den gangen var besøket i konsentrasjonsleiren. Her hvor vi bor er det ikke noen tradisjon for å dra med "de hvite bussene" ned til Polen, så når vi først hadde muligheten så syntes vi det var fint å gjøre dette sammen.

Allerede kvelden vi kom til campingplassen fikk Knut tips via en bobilside på FB, at museet Auschwitz-Birkenau var stengt på grunn av at paven skulle komme på besøk. Etter litt leting på nettet fant vi ut at det  nå i juli arrangeres "World Youth Day " i Krakow og at paven i samme periode vil avlegge offisielt besøk i landet. Dette er et enormt arrangement og de ventet over 1,5 millioner besøkende til museumet disse ukene. Av den grunn så var bygningene i leiren stengt rett og slett fordi man fryktet påkjenningene dette ville ha for selve byggene. Det var laget en "tursti" rundt og gjennom begge leirene, men vi valgte denne gange bare å besøke Auschwitz 1 og bestemte oss for å dra tilbake til våren (påsken?) for å få med oss begge leirene og museene. 
Det er en spesiell dempet stemning å gå gjennom leiren. Helt naturlig så dempes alle lyder og man blir preget av det man både ser og leser på de oppsatte plakettene rundt i leiren. Det blir en stille vandring og helt ufattelig å forstå alt det grusomme som virkelig har skjedd på de brosteinene vi vandrer på.
Da jeg besøkte museet for 30 år siden fikk vi bare besøke Auschwitz 1, da Birkenau for første gang i historien var lånt ut til et amerikansk filmselskap som fikk bruke leiren som kulisse for en film. Jeg husker av vi kjørte bort til Birkenau og utenfor var det mange skuespillere og statister kledde i uniformer og fangedrakter. Det gjorde et sterkt inntrykk. Filmen var en såkalt miniserie og het "War and Remembrance " og om du følger lenken og leser litt mer om filmen, så kan du se at de brukte to år på å få tillatelse til å filme i Polen og at det lå noen krav fra myndighetene før godkjenningen forelå. De filmet i leiren fra januar til mai 1986, så de hadde nok akkurat startet da vi besøkte leiren i januar 86.

Dag 30-32, Regensburg- Praha

Mandag morgen hentet vi rundstykker vi hadde bestilt i resepsjonen og satte kursen mot Tsjekkia. Vi kjenner mange som har besøkt Praha og fortalt om hvor vakker denne byen var. Når vi først hadde gått bort fra våre opprinnelige planer om å returnere til Frankrike, så bestemte vi oss for å kjøre en helt annen rute hjemover enn først planlagt.
Tenåringen som nå var begynt å lure på når vi skulle hjem hadde i løpet av ferien sagt at han ønsket å besøke Polen og Auschwiz, så da ble vi enig om å ta et par dager i Praha før vi skulle kjøre mot Polen.
Etter et par timers kjøring var vi på grensen til Tsjekkia. Knut hadde hørt om bompengebrikker som måtte kjøpes ved grensepassering og mens han gikk inn på bensinstasjonen for å høre hvordan det skulle gjøres, så laget vi frokost i bilen.
Det viste seg å ikke være så mye jobb med å få tak i det som viste seg å være et oblat som skulle klistres inn i frontruten og for 16€ lå motorveiene i Tsjekkia åpne for oss og bobilen.

Vi hadde heller ikke bestilt noen plass til overnatting i Praha, men Knut hadde igjen brukt Google og funnet fram til to campingplasser som skulle ligge ute på en liten øy i elven, Vltava , som renner gjennom byen.
Avkjøringen til campingplassene kom litt brått på, men vi så den akkurat i tide og valgte å kjøre inn til den ytterste campingplassen på øya. Den er lagt ut som en caravanpark på nettet, og bar nok preg av å være mer en stellplass enn en det vi forbinder med en skikkelig campingplass. Det var helt greie (og rene) sanitæranlegg, selv om disse på i "moelvenbrakker" , men utover dette så hadde ikke plassen noen andre tjenester å tilby.
Likevel så syntes vi faktisk at denne plassen var helt perfekt for oss. Det tok oss tre-fire minutter å gå helt til tuppen på øya der det to ganger i timen gikk en liten båt over til "fastlandet". Biletten kostet 24 tsjekkiske koruna og den var gyldig også på trikkene som tok oss inn til sentrum (Karlsbroen, gamlebyen, slottet, uret) og alt det som turistene ønsket å se i Praha. Siste tur fra byen og ut til øyen var klokken 21 på kvelden og for oss som er mer morgenfugler enn natteravner,så la ikke dette en demper på opplevelsene.

Vi dro til byen allerede samme dagen vi kom og fant fram til de mest kjente turistmålene. Vi spiste litt og fikk sett innspurten på TdF og så at Kristoff knepent tapte for Sagan på målstreken og at Holst-Enger fikk en fantastisk tredjeplass.

Tirsdagen tok vi igjen båten over til byen og tok trikken opp til Karlsbroen og derfra spaserte vi over til motsatt side av byen og "klatret" oss opp alle trappetrinnene til slottet og katedralen som ruver over byen. Vi var på ingen måte de eneste turistene denne formiddagen, varmt var det også, men vi fikk med oss vaktskiftet på slottet og ikke minst, så fikk vi se den fantastiske utsikten over byen.

Denne dagen var det veldig varmt i Praha,så vi dro hjem til bobilen og tok en liten siesta der før vi dro tilbake til byen på ettermiddagen. Vi leide "tråbåter" ute i elven og besøkte et middelaldersk torturmuseum før vi spiste middag og dro tilbake til campingen med siste båt klokken 21.09 :)

Dag 29, Østerrike, Sölden, Garmisch-Partenkirchen og Regensburg

En ny dag og vi var igjen klar for en ny kjøretur. Vi forlot Sölden og kjørte "nedover" mot Tyskland og Knut hadde enda en gang funnet fram til et nytt sted han ville besøke. Denne gange var det Garmisch-Partenkirchen og hoppbakken der som han ønsket å se.

Vi kjørte gjennom et utrolig vakkert landskap og etter hvert kom vi inn i Tyskland og fram til Garmisch-Partenkirchen. Vi parkerte nær gågaten og spaserte litt der før vi spiste lunsj. Det meste var jo stengt i og med at det var søndag, men det var et lite marked på et torg i gågaten og vi fikk oss litt mat før vi kjørte opp til hoppbakkene og tok en nærmere titt på disse.

Så var det ut på "landeveien igjen" og etter å ha passert München kom vi til Regensburg. Der fant vi en grei campingplass og spiste schnitzel til middag på campingplassens restaurant. Regensburg skal være en svært vakker by, men denne gangen så ble det kun et sted å overnatte, så denne byen får vi se nærmere på ved en annen anledning.

I nabobilen var et svensk par fra Sundsvall og de fortalte en litt morsom historie. Hun var opprinnelig ungarsk og de hadde vært i Ungarn på ferie og var nå på vei hjemover. De snakket varmt om innsjøen Balaton og anbefalte oss å dra tid om vi fikk muligheten til det.
De hadde møtt et par fra Telemark der hun var adoptert til Norge fra Ungarn. Hun hadde meg seg et dokument og damen i nabobilen vår hadde oversatt og forklart at det var en dåpsattest hun hadde med seg. Hun kunne også forklare at det stod både sted og navn på foreldrene/faddere til barnet på dette dokumentet. Paret fra Telemark hadde reist til byen der attesten var utstedt og hadde truffet på en mann som kjente en av personene på dåpsattesten. Ingen av dem snakket engelsk, men de hadde ringt tilbake til dette svenske paret og de hadde fungert som tolk.

Dag 28- Italia, Østerrike og Sölden

Etter å ha spist frokost på campingplassen i Arco var vi igjen klar for å dra videre. Knut hadde enda en gang brukt Internettet og fått gode tips om rutevalg og spennende opplevelser. I dag ville han at vi skulle kjøre over fjellet til Østerrike og målet for dagen var Sölden.

Dagens største og mest spektakulære opplevelse var da vi kjørte over Timmelsjoch-passet. Her var det en virkelig klatreetappe og med en bil på nærmere ni meter, så var det nok kanskje også på grensen av hva vi egentlig burde gjøre med denne bilen.
Her bar det oppover og oppover, den ene hårnålsvingen etter den andre. Vi har kamera framme i frontruta og om du ser HER, så kan du se de siste fire minuttene før vi når toppen.
Hele veien opp passerte vi syklister som var på vei til toppen. Snakk om manndomsprøve!

Vi passerte grensen til Østerrike på toppen og spiste lunsj på en liten kafe rett etter grensepasseringen.

Deretter bar det nedover og nedover og skisportstedene lå som perler på en snor nedover. 

Dagens mål var alpebyen Sölden der alpinsesongen starter i oktober. Hele byen var full av syklister på offroadsykler  og vi overnattet på en fin campingplass midt i sentrum.

Dag 27 Italia og Gardasjøen

Etter to dager i vakre Montegrosso sa vi takk for oss og fortsatte turen vår. Denne dagen hadde Knut et ønske om at vi skulle kjøre opp til Gardasjøen. Ingen av oss har vært der tidligere og nå da hadde vi skrinlagt planene om å møte TdF-sirkuset i de franske og sveitsiske alpene, så var det ingenting i veien for å kjøre mot denne vakre sjøen.

Igjen valgte vi å kjøre bomveier som i utgangspunktet betyr gode veier og vi kommer litt raskere fram enn om vi hadde kjørt utenom disse.

Vi hadde heller ikke denne gangen bestilt noen campingplass, men Knut hadde brukt Google flittig i dagene før og hadde sett seg ut et par plasser helt "nord" i en liten by som het Torbole. Vi forstod ganske så raskt at det nok ville bli vanskelig å få plass på disse campingplassene, da det var enormt med turister i byen og ikke minst så var både innkjøringene og selve campingplassene små og trange for vår store bil.
Vi kjørte litt nedover langs sjøen, men bare det å finne et sted å snu bilen viste seg nesten å være umulig, så vi snudde ved første mulighet og kjørte tilbake til Torbole og noen kilometer inn i landet. Der hadde vi sett en liten by som het Arco og der lå det to campingplasser tett inntil hverandre. Vi var heldig å få plass på den første som rett og slett het Camping Arco. Den lå i skyggen av høye fjell og klipper og midt i byen var det et fjell med en gammel middelalderborg på toppen. Hele campingplassen var full av klatre- og sykkelturister og det var tydelig at de fleste som var der var innstilt på en litt mer aktiv ferie enn oss tre i bobilen.

Dag 25-27- Sanremo- Montegrosso d'Asti

I og med at det nå var såkalt høysesong på campingplassen i Sanremo, så fikk vi bare ha plassen der i seks dager. Vi er så heldig å kjenne noen veldig fine folk som har kjøpt seg hus i Montegrosso d'Asti denne sommeren og de overtok huset sitt denne uken. Gjestfrie som de er så sa de ja da vi spurte om å komme på besøk allerede samme uken som de flyttet inn og dermed så la vi kursen nordover igjen. Selv om ferien på langt nær var ferdig på dette tidspunktet hadde vi på en måte startet på hjemveien i og med at vi ikke skulle lengre sør denne sommeren.

Husker du de pengene vi "tapte" i Mont Saint Michel? Knut oppdaget før vi dro fra Sanremo at campingen hadde et tilbud i høysesongen. De reklamerte med 50€  mot ordinære 70€ pr døgn om du booket i løpet av den perioden vi var der. Knut tok diskusjonen med de i resepsjonen og sa at han syntes vi også skulle betale 50€ i og med at vi jo hadde prøvd å forhåndsbestille men fikk beskjed om at det ikke var mulig om man ikke skulle bo der færre enn 14 dager. Jeg er ikke så veldig glad i "pruting", men Knut kom tilbake til bilen glad og fornøyd og dermed så hadde vi på en måte fått tilbake de pengene vi mistet i Frankrike :-)

Bilturen nordover tok ca 2,5 timer og vi ankom feriehuset til de fine folkene akkurat da de kom tilbake fra butikken. Huset lå høyt oppe på en høyde med utsikt over det fantastiske landskapet og vinranker så langt øyet kunne se. Med en hage full av krydderurter, aprikos- og fikentre og en deilig terrasse i andre etasje som vil gi dem litt mer luft de dagene det er ekstra varmt. Tenåringen var overlykkelig over å få dusje og sove i et hus igjen.
De fine folkene vi kjenner er glad i og kan mye om italiensk mat og vin og vi ble tatt med rundt i "nabolaget" og besøkte Barbaresco og Alba.
De har flere planer for huset sitt og kanskje får du en gang mulighet til å leie dette huset en gang i fremtiden om du ønsker å oppleve dette fantastiske området midt i smørøyet for italiensk vin, hvite trøfler og annen italiensk matkultur.

Huset deres ligger midt i en vingård og de deler tun med en lokal vinbonde. Dagen vi kom banket han på døren og ønsket sine nye naboer velkommen med 45 liter egenprodusert rødvin. Dette måtte de selv tappe over på flasker og det skapte mye latter og gode minner for lang tid framover. For en opplevelse!
Vi gleder oss til å følge med på livet deres i Italia.

Dag 19-25 Sanremo, Italia

Torsdag morgen startet vi bobilen igjen etter frokost og satte kursen mot Sanremo. Knut hadde vurdert dette stedet allerede i påsken dette året, men da kom vi fram til at det ble litt langt å kjøre i påskeferien. Byen hadde vi likevel ikke glemt og Knut hadde via Google og tips fra bobilsidene han følger på Facebook fått nyss om en campingplass som skulle ha plass til bobilen vår helt nede ved sjøen.

Turen fra Oulx og ned til Sanremo gikk på bompengeveier. Veien var stort sett flerfeltsmotorvei hele strekningen, men asfaltdekket og ikke minst "skøytene" mellom broelementer og veibanen gav bilen og oss kontinuerlig dunking stort sett hele veien. Turen gikk rett ned via Torino til Savona og derifra kjørte vi videre på motorvei litt inne i landet til vi tok av til Sanremo. Vi kunne nok ha valgt en smalere vei nede langs kysten, men nå var vi egentlig bare klare for å komme fram og i og med at vi ikke hadde bestilt plass på campingen, så ville vi komme tidligst mulig fram. Knut hadde prøvd å bestille via Internett, men fikk epost tilbake at de kun tok i mot bestillinger for opphold over 14 dager i høysesongen og så lenge skulle jo ikke vi være der.

Campingplassen lå helt i utkanten av byen, det vil si om du kom inn fra Savona-siden. Vi kjørte gjennom hele sentrum og nesten ut av byen igjen før campingplassen dukket opp. Rett ved siden av campingen er det også en stellplass, men 35 grader og høy luftfuktighet så ville vi ikke klart oss uten elektrisitet og aircondition som vi har montert i bilen.

Vi hadde flaks og fikk både plass og en av de beste plassene på campingen.(821 om du ser på kartet under) Høysesongen var like om hjørnet og det var ganske fullt. Som vi hadde drømt om fikk vi en av plassene ytterst og med kun Middelhavet foran oss. Bilen vår er 8,5 meter lang og det var ikke mer enn plass nok til en så stor bil. Om du skal til Sanremo så kan vi anbefale denne campingplassen.

Vi betalte 50€ for et plastkort som vi brukte da vi skulle inn og ut på stranden eller i det flotte saltvannsbassenget inne på området. Det å bruke disse kostet ingenting, men det var kun for å ha en viss kontroll på hvem som benyttet seg av områdene. Det betød jo at det kun var gjestene på campingplassen som benyttet seg av stranden også, så det var lite folk og alltid en ledig solstol. Det var litt vanskelig å komme ut i sjøen for den som ønsket seg en dukkert, da det stort sett var store steiner i sjøkanten, men helt borterst på stranden var det en sandstrand der det hele tiden var barnefamilier og andre som slikket sol fra tidlig på morgenen.

Inne på området var det vaskemaskiner og tørketromler og her brukte vi kortet til å betale med. 5€ for en maskin og det samme for en tørketrommel. Unødvendig å bruke tørketrommel når det er 35 grader og vind tenker du kanskje? Er ikke uenig i det, men da slipper vi å ha sengetøy og klær hengende på tøresnor rundt bilen. Vi var helt avhengig av å ha markisen ute på grunn av den sterke solen og selv Knut som egentlig ikke har noe i mot å "steke flesket" måtte ty til skygge når det var på det varmeste. Greit å kunne sitte i skyggen uten å være omgitt av klestørk.

Det var også en grei restaurant inne på området. Her kunne du også bestille take-away og igjen ville de at du brukte kortet når du skulle betale. Vi brukte ikke mer enn de 50€ som vi hadde som startkonto, men det var ikke noe problem å fylle på i resepsjonen. Vi klarte også å miste vårt kort den første dagen og tok med nye 50€ til resepsjonen for å kjøpe et nytt, men damen i skranken gikk bare inn på dataen, der kunne hun se at vi ikke hadde brukt noe av beløpet på kortet. Hun sperret det gamle kortet og vi fikk et nytt uten å måtte betale nye 50€.

Campingplassen hadde program og underholdning hver dag. Fredag var det beachparty der det var musikk, gratis drikke og frukt til de som ønsket det. Det er likevel en tydelig familiecamping, så noe utagerende festing og musikk utover natten var det ikke.  Oppe ved resepsjonen hang ukens program og det var både babydisko, matlagingskurs, volleyballturneringer og mye annet.

Vi hadde som sagt tidligere med oss sykler på turen og i Sanremo har de, som flere andre steder, vært så lure at de har gjort om nedlagte jernbanespor til sykkelveier. Det tok litt tid før vi endelig fant den, men for en opplevelse det var å sykle på denne. Vi syklet inn til sentrum, låste syklene ved den gamle jernbanestasjonen og spaserte opp i gågaten. Der fant vi en liten restaurant i en bakgate og fikk spist pizza, ikke akkurat feriens første, men den først i Italia dette året.

Familiens tenåring og Knut ville også prøve seg på en liten treningsrunde og tok fram landeveissyklene en morgen. Undertegnede meldte seg helt frivillig til å være hjemme for å lese sommerlektyre og se utover Middelhavet og ta hånd om klesvasken.

Etter halvannen time kom de haltende hjem begge to. Tenåringen hadde passert sin far i 50 km/t på en flat strekning, men hadde nok kommet inn i hjulet på farens sykkel, noe som medførte sprukket sykkehjelm, ødelagt sykkeltøy, skrubbsår fra topp til tå og en brukket eike på fordekket til far. De hadde klart å sykle hjem, men resten av oppholdet vårt i Sanremo ble litt preget av at tenåringen var full av væskende skrubbsår og av den grunn ikke kunne bade. Heldigvis hadde vi aircondition og TV inne i bobilen, så gutten led ingen nød, men noen større turer til området rundt byen ble det ikke denne gangen. Vi hadde snakket om å ta toget til Monaco en dag, men når det var vondt å bevege seg,så ble Monaco satt på listen over ting vi har til gode.

Fem minutter unna campingplassen lå en ganske så grei Carrefourbutikk der vi handlet inne ferskt brød til frokost og alt annet vi trengte for å slukke tørsten og sulten.

Om du lurer på hvor vi kjørte så finnes den på REISERUTE3

Dag 18 og 19- Paris- Italia

På dette tidspunktet var vi litt lei av dårlig vær og begynte å drømme om noen dager i "syden". Så langt hadde vi kun kjørt på småveier gjennom Nederland, Belgia og Frankrike, men nå la vi kursen via de store motorveiene (de med bompenger) for å komme raskest ned mot Italia.

Vi hadde allerede i vinter snakket om å kjøre til Sanremo  og nå ble GPS'n plottet inn  og kursen satt sørover. Det er en del bompenger å betale på disse veiene, men hastigheten er høy, veistandarden god og kilometerne går fort når en først er startet.

Det er ikke alltid like lett og tolke alle veiene og rutene som de ulike kartplotterne våre velger. Vi har to GPS'er i bilen . En Garmin og en Zenez, men vi tyr også til Google Map på Ipad eller mobilen om vi synes at de to andre velger litt for ulike ruter. For to år siden endte vi ufrivillig på et tog innerst i en dal i Sveits og Knut var ikke særlig høy i hatten da veien plutselig tok slutt og han skulle manøvrere bil og campingvogn (ca 13 meter) inn på et togsett i Kandersteg, da målet var Visp. Erfaringene våre fører til at vi av og til er litt skeptiske til de ulike rutene som velges av GPS-ene i bilen, så vi har også med noen kartbøker.

Denne dagen gikk turen mot Albertville og mot en tunnel som førte oss til Italia. Tunnelen kostet oss hele 57€, ingen snakket så mye mer enn italiensk og fransk i bomstasjonene vi passerte,så vi var litt usikker på hvor vi ville ende, men plutselig var vi i Italia.
Det hadde blitt mange kilometer denne formiddagen, så vi bestemte oss for å overnatte i en liten by som het Oulx. Vi fant en campingplass litt utenfor "sentrum" .  Her var det utrolig mange motorsyklister som camperte og det var tydelig at det var et populært område for motorsyklister som likte å kjøre "offroad". Noen venner av oss har vært på skiferie i området, så det er nok et helårs reisemål, helt ukjent for oss, men bobillivet fører oss ofte til slike nye opplevelser.

Dag 15-17, Versailles og Paris

Dagen etter starten på Tour de France, satte vi kursen for Paris. Så langt hadde vi stort sett kjørt utenom de største hovedveiene og det gjorde vi også denne dagen. Det å kjøre utenom de store hovedårene lar oss oppleve mye mer og ikke minst så får vi se mange nydelige småbyer underveis.

Som lærer og svært historieinteressert, så har jeg i mange år drømt om å besøke Versailles. Dette slottet som er så omtalt og beskrevet i historiebøkene og min fasinasjon for det livet adelen levde i Europa på 15-til 1900-tallet, så har det alltid vært en drøm om å besøke dette palasset utenfor Paris. Knut hadde enda en gang brukt Google og funnet en campingplass i byen Versailles. Denne lå noen få kilometer fra slottet og i og med at vi hadde sykler med oss, så var det ikke noe problem å komme seg til og fra slottet. Vi fikk bestilt rundstykker til frokost i resepsjonen og vi fikk sett TdF på Tv i restauranten ved resepsjonen.

Dette var også en plass som jeg hadde forhåndsbestilt billetter via Internett. Vi bestemte oss for å sykle opp til palasset og være der før åpningstid. Alle besøkende må gå inn gjennom en sikkerhetskontroll før en kommer inn i slottsgården, og selv om en har forhåndsbestilt billetter må en også stå i en ny kø inne på slottsplassen. Fordelen med å ha kjøpt billetter på forhånd er at man slipper unna med en kø på innsiden av den første sikkerhetskontrollen. På nettet står det at man må skrive ut billetten før man kommer til museet, men det gikk helt fint med en nedlastet billett på mobilen.

Inne i museet fikk vi hver vår liten båndspiller som fortalte oss (på engelsk) hva vi så i hvert rom. Selv om vi var tidlig ute, så var det fullt av turister i alle rom, men jeg tror likevel det var litt færre tidlig på dagen enn hva det ville vært senere.

Da vi kom opp til slottet ble vi møtt av en lang kø og det viste seg at det var streik denne dagen. Det var lite informasjon og det gikk etter hvert rykter i køen om at de ikke kom til å åpne slottet denne dagen, men TAKK OG LOV, så slapp vi inn til slutt.

Versailles er et enormt stort slott og som turist får du bare sett en liten del av slottet. Dessuten var deler av den ordinære utstillingen steng på grunn av oppussing, men vi fikk sett det viktigste og ikke minst så fikk jeg endelig sett speilsalen.

Etter at vi hadde forlatt slottet, syklet vi ut i parken bak slottet. Denne delen av parken er åpen for alle og man trenger ikke å betale for å komme inn. Det var et fantastisk parkanlegg og ikke minst så var det flere steder der man kunne slå seg ned, spise medbragt niste og bare nyte stillheten og det nydelige parkanlegget.

Vi syklet inn til byen Versailles og spiste en fantastisk (og billig) asiatisk lunsj, (den beste så lang i ferien)  før vi syklet tilbake til campingplassen.

Dagen etter tok vi toget inn til Paris. Togstasjonen lå en 10 minutters spasertur fra campingplassen og togturen inn til byen tok cirka 20 minutter. Vi gikk av på en stasjon som lå et par minutter unna Eiffeltårnet. På grunn av EM i fotball var det noen endringer i rutenettet i sentrum, men bortsett fra et stort antall politi i sentrum, så virket det meste som "normalt" for oss som turister. Vi hadde ikke forhåndskjøpt noen billetter denne gangen, men valgte å kjøpe billett til en av disse "hopp på og hopp av"-bussene som kjører rundt via alle de største turistattraksjonene i byen.  Vi gikk inn under Eiffeltårnet, men kjøpte ingen billett for å komme opp i selve tårnet og var heller ikke innom noen av de andre store turistattraksjonene vi passerte. Vi gikk av bussen og spiste lunsj nær Notre Dame og likeså hoppet vi av ved Louvre.

Det ble noen kilometer til fots denne dagen, men selv om vi ikke fikk besøkt så mange steder, så fikk vi sett mye og været viste seg fra en ganske så bra side. Ikke for varmt, men heller ikke noe regn.

Dag 13 og 14- Mont Saint-Michel

Fredag og vi var endelig på plass i Mont Saint-Michel. Her var vi også i fjor sommer. Den gang så var det Knut som hadde lyst til å oppleve denne tidevannsøyen og kjente landemerket i Normandie. Har du enda ikke besøkt dette stedet, så anbefaler jeg det på det sterkeste.
Det er ikke mulig å sykle eller kjøre ut til selve øya, men fra fastlandet så går det gratis shuttle-busser hele dagen. Ute på selve øya er det restauranter, museer, trange smau, suvenirbutikker, museer og om du orker å gå opp alle steintrappene til toppen og betaler deg inn i selve kirken som ligger på toppen, så får du oppleve en fantastisk utsikt.

I fjor overnattet vi på en stellplass i den lille byen som ligger nærmest øya. Denne var helt grei, men i år så hadde Knut via Googlemap funnet en campingplass som het Camping du Mont Saint Michel. Om kun bruker Googlemap  så ser det ut som om denne ligger midt i byen og da vi var der i 2015 la vi merke til denne på vei fra stellplassen til selve øya. Knut betalte for tre netter på forskudd og glad og lykkelig stoppet vi på den campingplassen som lå midt i sentrum. Bak disken satt verdens hyggeligste dame. Hun kunne et par norske fraser og ønsket oss hjertelig velkomne. Knut la fornøyd fram sine bookingreferanser, men da kunne damen fortelle at vi nok ikke hadde booket hos dem, men hos en campingplass 10 km utenfor bysentrum.
Vi var ganske så slukøret da vi manøvrerte bilen ut i hovedgaten igjen og startet på turen ut av byen... Allerede før vi kom fram til den forhåndsbestilte plassen hadde vi blitt enig om å snu. Knut tok på seg all skyld og vi ble enig om å glemme de pengene om vi fikk plass på den campingen vi først hadde besøkt. Vi kjørte tilbake til den koselige damen og lurte på om hun hadde en plass til oss, selv om vi ikke hadde bestilt. Damen kunne fortelle at de nok ikke hadde flere ledige plasser til bobiler, men om vi kunne ta til takke med å bo i hagen til en av utleiehyttene deres, så skulle de alltids få plass til oss.
Campingplassen heter Camping aux Pommier og er du i området , så kan vi anbefale denne. Her er det svømmebasseng, fine sanitæranlegg og campingplassen er liten, oversiktlig og ikke minst veldig sentral i forhold til øya. Vi bestilte rundstykker til frokost i resepsjonen, fikk vasket klær og i og med at vi lå i hagen til en utleiehytte, så fikk vi også overbygget terrasse utenfor bilen. Det skulle vi få bruk for da været fortsatt minnet mest om en god norsk vestlandssommer, med fin temperatur og av og til litt varmt når solen tittet frem, men stort sett mørke skyer og utrygt. (-og de pengene vi tapte "tjente" vi inn igjen litt senere i ferien)

Årsaken til at vi reiste tilbake til denne byen også i sommer var et skilt vi så da vi var der i 2015. Byen var i år valgt ut som startby for årets Tour de France . Dette er tredje sommeren vi opplever sykkelrittet på nært hold. Vår erfaring er at man får mest med seg av sirkuset og syklistene om man er i startområdet av dagens ritt.
De gangene vi har sett en målgang, så raser syklistene i mål i 50-70 km/t og borte er de. Er man i startområdet, så kommer man ganske så nær syklistene, er du heldig stopper de også for en prat og en autograf . Syklistene presenteres en og en og det er en spendt men likevel rolig sykling ut av byen. Årets start var kanskje ikke den aller beste med tanke på muligheten for å få nærkontakt med syklistene. Hele startområdet var inne på en parkeringsplass, så det ble trangt og vanskelig å komme fram. Sola tittet heldigvis fram denne dagen og vi klarte å komme oss helt inn til startområdet. Syklistene syklet rolig ut fra parkeringen og gjennom byen og ut til selve øya der de snudde og kjørte samme løypa tilbake før de sykle ut av byen og mot Utah Beach. Vi hadde syklene med oss og da syklistene var ute på øya for å snu, syklet vi ut av byen og fikk et siste glimt av dem før masterbilen slapp opp og lot dem øke farten.

I fjor fulgte vi ganske mange av etappene i TdF, men i år ble det med denne ene etappen. Planene våre var å henge oss på sirkuset når de skulle sykle i alpene i Sveits og Frankrike, men fordelen med dette bobillivet er om at det dukker opp noe annet som frister, så er det fort gjort å endre planene.

Dag 12- Saint Malo og Mont Saint-Michel

Det som er fordelen med bobil er at ferien ofte blir til underveis. Etter Bayeaux dro vi videre i Normandie og nå satte vi kursen mot Saint-Malo. Grunnen til dette var rett og slett en av bøkene i sommerbiblioteket  mitt, nemlig boken "Alt lyset vi ikke ser" av Anthony Doerr. Det viste seg dessverre vanskelig å finne en grei plass å overnatte i denne byen. Campingplassen var rett og slett stengt og de stellplassene som vi fant fristet ikke så mye. Vi parkerte derfor bobilen og tok fram syklene og tilbragte noen timer og fikk oss en lunsj i denne vakre byen. Både boka og byen anbefales.

I og med at vi allerede hadde planlagt å reise til Mont Saint-Michel dagen etter, så fant vi ut at vi kunne kjøre til en stellplass som vi fant i fjor sommer. Den ligger på parkeringsplassen ved Carrefour nær Mont Saint-Michel og selv om det høres litt trist ut å bo på en parkeringsplass så fungerte det helt greit. Vi fikk handlet og ikke minst så fikk vi vasket klær på vaskeriet som ligger på samme området.

Dag 11- Bayeux

Som en som er veldig interessert i historie og som lærer har jeg i mange år lest om og sett bilder av det berømte broderte teppet i Bayeux ("Bajø"). Teppet ble brodert for nesten 1000 år siden og viser Vilhelm Erobrerens invasjon av England i 1066.
Teppet har hatt flere tilholdssteder i løpet av disse årene, men originalen kan i dag oppleves i et eget museum. Du får hodetelefoner med "norsk tale" som forklarer deg alle bildene i broderiet og selv om tenåringen (og sikkert også Knut) syntes det var "greit nok", så var dette et av høydepunktene på turen så langt.

 

Bayeux anbefales på det sterkeste og da gutta syklet hjem til bobilen fikk jeg tid til en ekstra tur til katedralen og til byens flotte museum. Byen er blant annet kjent for sine kniplinger og museet viste fantastiske eksempler på disse.
Knut har også lagt ut reiseruten vår fram til Bayeux og den finner du her; Reiserute2

 

 

 

Dag 9 og 10

Avstanden fra Panne og til grensen i Frankrike er svært liten og med dagens avtaler så er grensepassering ikke det det en gang var.

Knut hadde lenge hatt lyst til å se klippene med "hull" og vi satte kursen mot Etretat. På veien dit overnattet vi i en liten by som het Fecamp. Her prøvde vi først å overnatte på en campingplass litt utenfor sentrum, men veien var smal og med en bobil som tar litt plass, så valgte vi i stedet å overnatte på en parkeringsplass (stellplass) nede i sentrum. Da vi kom oppdaget vi at det var en dragefestival i byen og fantastiske drager i alle størrelser dekket himmelen.
Vi spiste middag før vi tok kvelden og Knut fikk smakt på lokale delikatesser.

Dagen etter fortsatte vi mot Etritat
Klippene kan nok minne en del om de du ser langs kysten av England og er blitt beundret av alle og kanskje spesielt kunstnere i alle år.
Etretat var en by som var okkupert av tyskerne under andre verdenskrig og rundt strandpromenaden så vi flere bilder og plakater som viste hva som hadde skjedd her under 2.verdenskrig. Da vi var der var det fjære sjø og Knut og tenåringen gikk langt ut og så nær "hullet" som det gikk. Undertegnede ble igjen litt lengre inne mot land, men skotøyet skal vel sies å ha litt skyld i dette. Det er nok lurt å ha på skikkelige joggesko når du skal balansere på sleipe steiner utover "sjøbunnen" mot klippehullet.
Vi brukte syklene fra en parkering litt utenfor sentrum og spiste en dyr (ikke verdt pengene)  lunsj før turen gikk videre til  Bayeux , som var et av mine ønsker denne ferien.

Vi fant fort (via CamperContact) Camping Bayeux og enda en gang så fant vi en helt grei campingplass med sykkelavstand til sentrum.
Vi syklet ned til denne fantastiske middelalderbyen (som ble bevart gjennom 2.verdenskrigen  på grunn av at Caen ble ansett som en viktigere by for tyskerne). Her fikk jeg for første gang besøke den fantastiske katedralen der det berømte Bayeuxteppet ble vist fram for nesten 1000 år siden. Byen og suvenirbutikkene er tydelig på at de er nær Normandie og ikke minst det som skjedde der i 1944 på D-dagen.  
På campingplassen var det lokale som tilbød varme retter og  vin ved innkjøringen og tror du ikke at det også dukket opp lokale kjøpmenn som solgte cider og andre smakfulle ting fra nærområdet.