Sommeren 2017- dag 11-13

Wales og Lake District kan virkelig anbefales. For de av dere som synes det er fint å gå tur i naturen eller å besøke små engelske landsbyer, så er dette virkelig et sted å reise til.
Turen vår gikk videre og denne dagen ble mer eller mindre en ren transportetappe. Målet var Skottland og vi bestemte oss for å komme oss ut på motorveien igjen og satte kursen nordover. Vi passerte "grensen" til Skottland, og rundt Glasgow valgte vi å kjøre av motorveien og kjørte igjen inn i et nydelig naturreservat som het Loch Lomond. Her var det smale veier, lite trafikk, sauer, landsbyer og naturen minnet mer og mer om Norge.

 

 

Været var ikke helt på vår side disse dagene. Vi kjørte ut til kysten nær Connel og fant en campingplass ikke langt unna  Oban. Campingplassen het North Ledaig og lå flott til nede mot sjøen. Om du går inn på hjemmesiden til North Leidag, så ser du et flott oversiktsbilde over selve campingområdet.

Dagen etter startet vi på turen vestover mot Inverness.  Igjen passerte vi et landskap som minnet oss veldig om fjordene på Sør-Vestlandet hjemme i Norge.

 

 

 

Vi passerte Loch Ness, men stoppet ikke før vi kom til byen Inverness. Vi overnattet på Torevan Caravan Park. Selve campingplassen var ikke så stor og var nok heller ikke den "fineste" vi overnattet på i denne ferien, men det var helt greit og det var enkelt å sykle inn til selve Inverness sentrum. Campingplassen lå like ved en kanal og rett som det var så stoppet trafikken opp og broen over kanalen svingte elegant til siden og slapp båter videre opp.

På dette tidspunktet i ferien måtte vi ta valget om vi skulle kjøre enda et stykke nordover. Vi har lenge ønsket å reise til Orknøyene og nå var vi ikke langt unna fergen. Det ble mange søk på yr.no disse dagene og da værmeldingen ikke kunne melde annet enn lave skyer, regn og lave sommertemperaturer, så ble vi enig om å utsette en tur til øygruppen til en annen gang. Dermed så startet egentlig "hjemturen" vår her i Inverness. Vi hadde enda noen uker igjen av ferien. Nå snudde vi bilen mot syd, men først skulle vi oppleve enda litt mer av vakre Skottland.
Ikke langt fra byen Inverness ligger Culloden Battlefield. Vi er nok ikke alene om å ha sett filmer som f.eks Braveheart eller serien Outlander, der jakobittene og britenes kamper er beskrevet. Igjen førte film og tv-opplevelser oss til et kjent sted. Selve museet hadde en flott utstilling der man gikk gjennom rommene der britenes historie og opplevelse av slaget var beskrevet på den ene siden av rommet, jakobittenes opplevelser var skildret på den motsatte siden. Det var både lyd, bilder, film og gjenstander.


Culloden Battlefield. Slike fantastiske steinmurer så vi overalt på reisen vår.

Pizzaen i Inverness kan virkelig anbefales

Skotske banker har egen valuta

 

 

 

Dagens mål var Stonehaven og slottet Dunnottar. Jeg hadde besøkt stedet tidlig på 90-tallet og hadde aldri glemt dette storslåtte landskapet og slottet der ute på klippene. Vi var heldige og fikk plass på campingplassen nede i Stonehaven, der havet slo inn over landskapet og byen. Stonehaven Queen Elizabeth Park Caravan Club Site var en flott campingplass og kan virkelig anbefales. Været var utrygt og det var meldt regn dagen etter, så vi pakket raskt ut syklene og syklet ut til Dunnottar Castle. Sykkelturen var en opplevelse i seg selv, utsikten kunne ikke bli mer storslått og for en vestlending som synes at åpent hav og horisont er noe en ikke kan få nok av, så er virkelig dette stedet å reise.