Sommeren 2017 -dag 17-18

2.juli var vi klar for å dra videre og nå ville vi tilbake til England. Mannen hadde igjen brukt nettet og tips om en liten by som het Whitby. Den ligger ved kysten i Yorkshire og vi satte kursen dit og forlot Edinburgh og Skottland i et vakkert sommervær.

Adjø til Skottland

 

Hallo Yorkshire og Whitby

 

Vi hadde brukt nettet og funnet en campingplass som het Broadings Farm. Denne lå litt utenfor sentrum og var igjen en bondegård som hadde brukt deler av jorda si til campingplass. Resepsjonen var enda en gang inne i gårdens hovedhus og inne i vertskapets stue. Vi fikk heldigvis plass og etter å ha spist litt mat i bilen så tok vi fram syklene og syklet ned til sentrum.

 

Whitby er virkelig en by en bør besøke om en er i Yorkshire. Vi syklet ned til havnen og der var det et yrende folkeliv. Det var koselig å gå rundt i havnen som var full av mennesker, boder, restauranter og sommerstemning.

 

 

Ute i havnen var det en flott molo, nydelige strender og enda en gang det fantastiske åpne havet.

 

 

Da vi kom ned i havnen oppdaget vi at svært mange, både voksne og barn, var veldig opptatt med å fiske fra kaien. I og med at det var så mange som deltok, så antok vi at de fisket matfisk, men oppdaget etter hvert at det rett og slett var strandkrabber som alle jaktet på. Her fisket man med noe helt annet enn de redskapene vi har sett hjemme , så vi gikk til innkjøp av "engelske" krabbesnører og håper de vil kunne fange mange strandkrabber hjemme i Norge når de tas i bruk.

 

 

Midt i byen var det også en bobilparkering for de som ønsker å overnatte "gratis" eller å bo litt mer sentralt enn det vi gjorde.







 

Vi spaserte over en bro og vandret rundt i byen nedenfor kirken, Whitby Abbey. Her var det trange smau, små butikker og koselige spisesteder.

Dagen etter var vi igjen klar for nye eventyr. Whitby ligger ikke langt unna den lille byen Goathland og om akkurat det navnet ikke sier deg noe, så er nok den lille byen Aidensfield mer kjent for de av oss som har tilbragt de fleste lørdagskveldene på 90-tallet hjemme foran tv-skjermen. TV-serien "Med hjarte på rette staden" har gitt mange fine tv-øyeblikk for oss nordmenn og det var ikke vanskelig å kjenne seg igjen da vi kjørte fra Whitby og over lyngheiene rundt Goathland.

Vi parkerte bobilen midt i "byen" og ikke langt unna lå både den kjente puben, nærbutikken og ikke minst den kjente garasjen.

Vi var nok ikke de første norske til å besøke garasjen :)

Puben hadde aldersgrense, så det ble kun Mannen som benyttet anledningen til å ta en tur innom

 

 

 

En liten ting som kanskje ikke så mange vet om Goathland er at de har en svært så kjent togstasjon i denne byen. Den ble nok kanskje brukt i serien om Aidensfield også, men for den yngre generasjonen er den nok mest kjent som togstasjonen  Galtvang i filmene om Harry Potter.



Vi spiste frokost/lunsj på togstasjonen. Maten var svært enkel og ikke å anbefale, men er du i Goathland, så anbefaler vi likevel et besøk på togstasjonen og er du heldig slik vi var så dukker det opp et damptog på stasjonen når du er der.

Vi skulle videre og neste stopp var byen York der vi hadde hørt rykter om et flott vikingmuseum. Har du god tid, så er nok byen York en flott by å besøke. Vi hadde allerede kjørt et stykke denne dagen og var litt usikker på hvor vi skulle overnatte, men bestemte oss for å ta et par timer i York og besøke Jorvik Viking Center. Jeg synes historie er spennende og det er ekstra kjekt å se spor etter nordmenn i utlandet. Her i York finnes det spor etter nordmenn nesten hvor man enn kjører. Mange av stedsnavnene her er arv fra de norske vikingene og deres etterkommere. Det var kø da vi ankom museet, så Manne meldte seg raskt til å vente utenfor, men vi andre hadde tålmodighet til å vente de 20 minuttene det tok og fikk en flott opplevelse. Er du i York, er du interessert i historie, så er dette å anbefale.

 På vei inn til York passerte vi i følge kartplotterne våre flere campingplasser og stellplasser, men det var ingen som virket så veldig fristende. Det skal ikke legges skjul på at undertegnede er litt mer enn glad i engelske slott og ikke langt utenfor York så jeg et skilt som viste veien til noe som het Castle Howard. Selve navnet sa meg ingenting, men et raskt googlesøk antydet at dette kunne være verdt et besøk. Da det viste seg at det også var en campingplass i nærheten av slottet, så klarte jeg å overbevise Mannen om å kjøre tilbake langs den veien vi hadde kommet da vi kjørte inn til York. Vi hadde jo lett etter en campingplass og skulle jo likevel overnatte i området, så hvorfor ikke. Dette skulle vise seg å være vel verdt å kjøre tilbake til. Jeg skriver mer om det i neste reisebrev, men her er et bilde som viser veien mot slottet og campingplassen.

 

 





Sommeren 2017- dag 14-16

Etter to uker på reise stod nå Edinburgh for tur. Vi forlot Stonehaven og kom raskt ut på motorveien og satte kursen mot den nest største byen i Skottland. Selve kjøreturen gikk tidvis langs kysten og det vakre åpne havet, men da vi nærmet oss Edinburgh begynte det å regne mer og mer og bildet under er nok ganske så beskrivende på hvordan bilturen var.

 

 

Vi hadde booket plass på Mortonhall Caravan and Camping. Denne campingplassen ligger et stykke utenfor byen, og det var tett trafikk på ringveien rundt sentrum før vi var fremme. Været førte til at vi rett og slett ble i bilen denne ettermiddagen og kvelden.

 

Neste dag benyttet vi oss av lokalbussen som hadde stoppested like utenfor campingplassen og dro inn til sentrum. Vi gikk av bussen i det som for oss så ut til å være midt i Queen Street ikke langt unna Scottish National Gallery. Vi hadde sjekket yr.no x-antall ganger disse dagene og slik det så ut nå så var det meldt best vær denne formiddagen og dermed ville vi besøke Edinburgh Castle med en gang. Vi hadde kjøpt billetter på forhånd, men kanskje var det det utrygge været som hadde skremt vekk de lange køene for vi slapp unna med mindre enn 30 minutt foran billettlukene. Det kostet 17£ for voksne og 10£ for barn mellom 5-15 år.

Foran slottet var det enorme tribuneanlegget som brukes under Edinburgh Military Tattoo. Hele slottsområdet var utrolig flott. Det var flere museer inne på området, men det som gjorde mest inntrykk var nok bygningsmassen og ikke minst den fantastiske utsikten fra toppen. Er du glad i militærhistorie, gamle våpen og skotsk krigshistorie er dette stedet du bør besøke. Vi stod også i en lang kø, i et svært trangt rom for å se på de skotske kronjuvelene, men om du har klaustrofobi eller er opptatt av å finne rømningsveier ved eventuell brann,så var ikke akkurat besøket i denne delen av museet å anbefale.

 

Mannen er ikke så veldig glad i gamle slott og museum og valgte derfor å bruke formiddagen på vandring rundt i gamlebyen og fant seg nok et vannhull og to.

 

Allerede neste dag dro vil tilbake til sentrum og denne dagen var været bedre enn lovet og vi fikk spasert mer rundt i gamlebyen og fant selvfølgelig steder vi burde ha brukt mer tid på. Mannen møtte også en bekjent som var på bobiltur denne sommeren. Han har også sin egen blogg og skriver svært fine reisebrev fra sine bobilturer. Bloggen hans finner du HER. Mennene tok utfordringen og bestilte nasjonalretten haggis.



Harry Potter er også her i Edinburgh selvfølgelig



Haggis

Rundt hjørnet til høyre finner du et fantastisk gatemarked

Nasjonalblomsten, Eseltistel

Venter på sola

 

Sommeren 2017- dag 11-13

Wales og Lake District kan virkelig anbefales. For de av dere som synes det er fint å gå tur i naturen eller å besøke små engelske landsbyer, så er dette virkelig et sted å reise til.
Turen vår gikk videre og denne dagen ble mer eller mindre en ren transportetappe. Målet var Skottland og vi bestemte oss for å komme oss ut på motorveien igjen og satte kursen nordover. Vi passerte "grensen" til Skottland, og rundt Glasgow valgte vi å kjøre av motorveien og kjørte igjen inn i et nydelig naturreservat som het Loch Lomond. Her var det smale veier, lite trafikk, sauer, landsbyer og naturen minnet mer og mer om Norge.

 

 

Været var ikke helt på vår side disse dagene. Vi kjørte ut til kysten nær Connel og fant en campingplass ikke langt unna  Oban. Campingplassen het North Ledaig og lå flott til nede mot sjøen. Om du går inn på hjemmesiden til North Leidag, så ser du et flott oversiktsbilde over selve campingområdet.

Dagen etter startet vi på turen vestover mot Inverness.  Igjen passerte vi et landskap som minnet oss veldig om fjordene på Sør-Vestlandet hjemme i Norge.

 

 

 

Vi passerte Loch Ness, men stoppet ikke før vi kom til byen Inverness. Vi overnattet på Torevan Caravan Park. Selve campingplassen var ikke så stor og var nok heller ikke den "fineste" vi overnattet på i denne ferien, men det var helt greit og det var enkelt å sykle inn til selve Inverness sentrum. Campingplassen lå like ved en kanal og rett som det var så stoppet trafikken opp og broen over kanalen svingte elegant til siden og slapp båter videre opp.

På dette tidspunktet i ferien måtte vi ta valget om vi skulle kjøre enda et stykke nordover. Vi har lenge ønsket å reise til Orknøyene og nå var vi ikke langt unna fergen. Det ble mange søk på yr.no disse dagene og da værmeldingen ikke kunne melde annet enn lave skyer, regn og lave sommertemperaturer, så ble vi enig om å utsette en tur til øygruppen til en annen gang. Dermed så startet egentlig "hjemturen" vår her i Inverness. Vi hadde enda noen uker igjen av ferien. Nå snudde vi bilen mot syd, men først skulle vi oppleve enda litt mer av vakre Skottland.
Ikke langt fra byen Inverness ligger Culloden Battlefield. Vi er nok ikke alene om å ha sett filmer som f.eks Braveheart eller serien Outlander, der jakobittene og britenes kamper er beskrevet. Igjen førte film og tv-opplevelser oss til et kjent sted. Selve museet hadde en flott utstilling der man gikk gjennom rommene der britenes historie og opplevelse av slaget var beskrevet på den ene siden av rommet, jakobittenes opplevelser var skildret på den motsatte siden. Det var både lyd, bilder, film og gjenstander.


Culloden Battlefield. Slike fantastiske steinmurer så vi overalt på reisen vår.

Pizzaen i Inverness kan virkelig anbefales

Skotske banker har egen valuta

 

 

 

Dagens mål var Stonehaven og slottet Dunnottar. Jeg hadde besøkt stedet tidlig på 90-tallet og hadde aldri glemt dette storslåtte landskapet og slottet der ute på klippene. Vi var heldige og fikk plass på campingplassen nede i Stonehaven, der havet slo inn over landskapet og byen. Stonehaven Queen Elizabeth Park Caravan Club Site var en flott campingplass og kan virkelig anbefales. Været var utrygt og det var meldt regn dagen etter, så vi pakket raskt ut syklene og syklet ut til Dunnottar Castle. Sykkelturen var en opplevelse i seg selv, utsikten kunne ikke bli mer storslått og for en vestlending som synes at åpent hav og horisont er noe en ikke kan få nok av, så er virkelig dette stedet å reise.